5 helsefordeler med isbading - del II

I del 1 av artikkelen forklarte jeg hvordan isbading fungerer, og hvorfor det kan ha en positiv effekt på blant annet kroppens evne til å regulere stress, humør, velvære og fokus . I del 2 skal vi blant annet se nærmere på hvordan isbading kan ha en positiv effekt på forbrenningen, og restitusjon etter fysisk trening.

3. Isbading kan øke restitusjon etter trening

Isbading kan ha en positiv effekt på restitusjonen etter høyintens trening eller utholdenhetstrening. Utøvere som driver med sprint, og eksplosive idretter som for eksempel judo, fotball eller bryting kan trolig også få god effekt, da isbading potensielt kan forbedre arbeidskapasitet og muskelstyrke i påfølgende treningsøkt, og redusere muskelstivhet. Dette kan være svært fordelaktig hvis man ønsker å prestere i forbindelse med en konkurranse, og restituere så fort som mulig.

Isbading bør derimot ikke gjøres rett etter styrketrening dersom målet er muskelvekst eller økt styrke. Dette på grunn av at kroppen faktisk trenger å bryte ned muskler og bli stiv og støl for å få en positiv treningseffekt. Ved å isbade rett etter trening vil du fjerne mange av adaptasjonene som fører til at du blir sterkere og/eller bygger muskler.

Det er derfor anbefalt å vente 6-8 timer etter styrketrening med å isbade for å optimalisere restitusjonen. Unntaket er hvis du kun ønsker å restituere raskest mulig, uten tilpasningene (for eksempel i forbindelse med en konkurranse).

4. Isbading kan øke forbrenningen

Kortsiktig kan isbading øke forbrenningen, fordi kroppen må forbrenne ekstra kalorier for å øke kroppstemperaturen. Totalt kaloriforbruk fra kuldebad er likevel ikke så veldig høyt. Omdannelse av hvitt fett (som brukes til fettlagring) til brunt fett (som brukes for å øke kroppstemperaturen) kan derimot gi to fordeler:

(1) Det kan gjøre deg mer komfortabel med å takle kulde (kalt kuldeadaptasjon)

(2) Det kan føre til videre og varige endringer i forbrenningen

For å maksimere de metabolske effektene, bør du ifølge kuldeforsker Dr. Susanna Søeberg la kroppen varme opp på egenhånd etter et kuldebad. I stedet for å varme opp med for eksempel en varm dusj, bør du altså tvinge kroppen til å varme opp av seg selv.

Mange vil kanskje oppleve ubehag etter et kuldebad, for eksempel ved å skjelve. Ved å tillate kroppen din å skjelve vil du derimot øke de metabolske effektene av kuldeeksponering. Skjelving fører til at musklene stimuleres til økt produksjon av brunt fett, som er assosiert med økt forbrenning.

Dette betyr at du ikke bør krysse armene sammen etter et kuldebad, og du bør heller ikke bruke et håndkle hvis du ønsker å få full effekt av kulden. La kroppen din varme opp og tørke naturlig. Dette er såklart vanskelig på kalde dager, men er kanskje noe du kan trene deg opp til å takle bedre ved hyppigere eksponering.

Kuldebad kan være en effektiv strategi for de med overvekt/fedme eller type 2-diabetes for å bidra til vektnedgang og for å forbedre metabolsk helse. En studie foreslo blant annet at personer med type 2-diabetes hadde en 43 % økt insulinsensitivtet etter kuldebad.

Likevel er det viktig å påpeke at dette ikke er noen “magisk formel” for å gå ned i vekt. Kalorier inn (via mat og drikke) kontra kalorier ut (forbrent energi) vil bestemme om du vil gå opp eller ned i vekt.

5. Isbading kan styrke immunforsvaret

Isbading kan styrke immunforsvaret, på flere måter.

Et studie viste at når unge friske menn ble eksponert for kulde flere dager i uken over en periode på 6 uker, hadde de et markant hyere nivå av hvite blodceller, som er positivt for immunforsvaret. Hyere nivåer av hvite blodceller og naturlige ‘killer-celler’ (en del av kroppens naturlige immunitet) ble observert i opptil to timer etter kuldeeksponering.

Et annet studie fant at vintersvmmere hadde 40 % lavere forekomst av luftveisinfeksjoner. Disse studiene gir sttte til alle anekdotiske bevis på at vintersvmmere opplever mindre forkjlelser og influensa.

Selv om disse studiene viser at kuldeeksponering kan styrke immunforsvaret hos unge mennesker, bør videre studier undersøke effekten på eldre og om en økning i immunceller er assosiert med forbedret helse.

Hvem bør ikke isbade?

Isbading kan oppleves som et stort sjokk for kroppen, spesielt for hjertet og lungene. Derfor bør personer med kjent hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, perifer nevropati eller lungesykdom (som for eksempel kols) være ekstra påpasselige. Reduksjonen i kroppstemperatur kan midlertidig trekke sammen blodårer og redusere blodgjennomstrømning i kroppen. Dette kan være farlig hvis du allerede har redusert blodgjennomstrømning. Både type 1- og type 2-diabetikere bør også være forsiktige, da de ofte kan ha nedsatt evne til å regulere kroppstemperatur under ekstreme temperaturforandringer. Hvis du er i tvil om egen helsestatus, vil jeg alltid anbefale å rådføre deg hos fastlegen før du prøver deg på isbading.