5 helsefordeler med isbading - del I

I det siste har isbading blitt mer og mer populært, spesielt i kombinasjon med økt bruk av badstue. Isbading er historisk sett ikke noe nytt fenomen. Hippokrates mente for over 2000 år siden at kaldt vann kunne være en god behandling mot slapphet. Thomas Jefferson hevdet at hans daglige kalde fotbad var årsaken til hans gode helse. I dag har moderne guruer som Wim Hof popularisert kuldebad, i kombinasjon med mindfulness og pusteteknikker som kan regulere nervesystemet.

Men fungerer det? Og i så fall, hvordan fungerer det?

Slik fungerer kuldeeksponering

Instinktivt ønsker de fleste av oss å unngå både ekstrem kulde og ekstrem varme. Dette er helt naturlig, da vi vet at langvarig eksponering mot kulde kan være farlig og kan føre til for eksempel hypotermi (lav kroppstemperatur).

Kort eksponering (som når du tar et isbad) kan derimot være positivt, da det aktiverer en rekke effekter i kroppen. “Kuldesjokk-responsen” forhindrer blant annet varmetap fra kroppen og øker kroppens naturlige evne til å produsere varme.

Kontrollerte doser av kuldeeksponering kan trigge en mekanisme kalt hormese (på engelsk kalt “hormesis”), som kort betyr positivt, selvpåført stress. Fysisk aktivitet er et eksempel på en annen aktivitet som trigger hormese.

Hormese betyr kort og enkelt at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Små doser av noe som kan være skadelig i store doser kan gi deg en rekke helseeffekter. Kortvarig stress i de rette mengdene aktiverer mekanismer i kroppen som gjør at du blir sterkere og mer effektiv i møte med andre potensielt stressende situasjoner i fremtiden.

Dette er ikke unikt for mennesker - det forekommer også hos dyr, og er en viktig del av vår evne til å overleve som art. Om vi ikke hadde klart å tilpasse oss ekstreme forandringer i temperatur og klima, hadde vi neppe overlevd som art. Det er slik de som lever i kaldere klimaer overlever. Vi tilpasser oss de kravene vi blir utsatt for, så lenge ikke kravene blir for ekstreme.

Her er 5 helsefordeler med isbading du kanskje ikke visste om:

1. Isbading kan øke fokus og velvære

Når du isbader vil kroppen slippe ut stresshormoner som adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene gjør at du føler deg mer våken og fokusert, og vil økes i timene etter et kuldebad. Økt utslipp av disse hormonene er også assosiert med økt mentalt ro og velvære, som er positivt i forbindelse med kroppens evne til å takle stress.

Isbading fører også til forlenget utslipp av dopamin, som er assosiert med å øke humør, forbedre fokus, konsentrasjon og motivasjon. Til og med kort kuldeeksponering kan skape en varig økning i dopamin, som fører til bedre humør, energi og fokus.

Dette betyr at isbading eller en kald dusj kan være positivt rett før du skal gjøre noe som krever fokus eller konsentrasjon, som for eksempel en viktig presentasjon eller et møte. Det kan også være gunstig rett før du skal trene, da økt utslipp av stresshormonene noradrenalin og adrenalin vil skjerpe fokuset ditt og gi deg mer energi til å gå gjennom en treningsøkt.

Av samme grunnene, vil jeg ikke anbefale å isbade for sent på dagen. I og med at isbading skjerper fokuset og gjør deg mer våken, kan det forstyrre søvnkvaliteten om det gjøres for tett på leggetid.

2. Isbading kan øke kroppens stresstoleranse

Kuldebad kan stimulere vagusnerven, noe som kan hjelpe deg til å lettere regulere stress. Å aktivere vagusnerven hjelper kroppen din fra den sympatiske “fight-or-flight”-responsen over til parasympatisk (“rest and digest”) modus.

Veldig mange sykdommer i dag er stressrelaterte, og det er i all hovedsak kronisk (langvarig) stress som er årsaken. Ved å stimulere vagusnerven, vil du umiddelbart kunne få en stressreduserende effekt som kan ha god effekt på din helse, både fysisk og mentalt.

Å ta regelmessig kuldebad kan potensielt aktivere mekanismer i kroppen som gjør deg mer motstandsdyktig mot stress. Regelmessig kuldebad kan også forbedre kroppens hjertevariabilitet (HRV). Dette er en god indikator på kroppens evne til å takle stress. Videre kan kuldebad potensielt bidra til å bedre regulere kroppstemperatur, som kan være positivt for både søvn og våkenhet.

Det er likevel viktig å påpeke at isbading er et stort fysiologisk stress for kroppen, og i likhet med fysisk trening bør toleranse bygges opp gradvis. Jeg anbefaler å begynne med kort varighet, helt nede i 1 minutt om gangen. Temperaturen bør være “ukomfortabel” kald, men ikke så kald at du trygt ikke kan være under vann i noen få minutter. For å maksimere helseeffektene anbefales det å kuldebade i totalt 11 minutter per uke, fordelt på 2-4 bad a 1-5 minutter i varighet. Dette er basert på studier gjort av Dr Susanna Søeberg, og har blitt populært kalt Søeberg-protokollen.

Om man kuldebader for lenge kan det redusere kroppstemperaturen ugunstig mye, noe som kan være problematisk og lede til for eksempel hypotermi. Studier viser at de fleste helseeffektene flater ut etter 2-3 minutter i vannet, så det er ikke mye som skal til.

Det beste rådet er nok å lytte til kroppen, aldri isbade alene og ta det rolig i starten. Kjenner du noe ubehag underveis, bør du avslutte umiddelbart.

I del 2 av artikkelen skal vi se nærmere blant annet på hvordan isbading kan brukes i forbindelse med fysisk aktivitet, og som et verktøy for vektnedgang.